Spørsmål som ofte blir stilt til PPT-OT

Sist oppdatert: 07.03.16

Her finner du rådgiverens generelle svar på noen av de mest vanlige spørsmålene. Svarene vil aldri kunne dekke et bredt spekter gjeldende for det enkelte barnet.

Kan mitt barn begynne ett år tidligere på skolen?

Dersom du ønsker at ditt barn skal begynne på skolen ett år før skolepliktig alder, er det visse kriterier for det. Ett ufravikelig krav i Opplæringsloven er at barnet fyller 5 år innen 1. april det året en ønsker start.  PPT-OT må i hvert tilfelle vurdere fremskutt skolestart. I Kongsberg kommune er f.eks retningslinjene slik at foreldrene søker kommunen (oppvekstkontoret) om en fremskutt start, og kommunen ber PPT-OT vurdere dette, og skrive en sakkyndig vurdering.  En utredning av mulighetene barnet har til å ha fremskutt skolestart, krever altså henvisning til PPT-OT. Vær derfor ute i god tid når en vil ha dette vurdert.

Andre kommuner: Foreldrene retter søknad om fremskutt skolestart til undervisnings- eller skoleavdelinen i kommunen, og dersom PPT er konsultert først, legger en ved sakkyndig vurdering.

 

Vi lurer på om vårt barn ikke bør begynne på skolen kommende høst. Kan barnet begynne på skolen ett år senere? 

Dersom du ønsker at ditt barn skal begynne på skolen ett år senere enn alderen tilsier, er det visse kriterier for det. I Kongsberg kommune søker foresatte til kommunen (oppvekstkontoret), hvor kommunen ber PPT-OT foreta en vurdering. I noen tilfeller er det nødvendig med en utredning, i andre tilfeller er det tilstrekkelig med en konsultasjon med PPT-OT. For vurdering av utsatt skolestart kreves det henvisning og det utarbeides en sakkyndig uttalelse fra PPT-OT.

Andre kommuner: Foreldrene retter søknad om utsatt skolestart til undervisnings- eller skoleavdelinen i kommunen, og dersom PPT er konsultert først, legger en ved sakkyndig vurdering.

 

Hvordan kan mitt barn få mer hjelp på skolen?

Generelt skal skolen ha fokus på tilpasset opplæring i hht Opplæringslovens § 1-3. Dette medfører at opplæringen tilpasses etter evnene og forutsetningene som eleven har. Vær klar over at for elever i ungdomstrinnet, kan lavere målsettinger medføre betydelig lavere karakterer. Dersom du opplever at eleven sliter med skolearbeidet, bør du ta kontakt med kontaktlærer og be om et møte. Noen skoler tilbyr grupper innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Dette organiseres slik at elever for en periode, kan få ekstra styrking på enkelte områder. Typiske områder vil være f.eks lesing, skriving og regning. Dersom problemene omfatter grunnleggende områder (lesing, skriving og regning), bør en be skolen kartlegge dette, og ta initiativ til ressursgruppemøte med PPT-OT.

 

Mitt barn er utsatt for mobbing

Alle elever har en rett til trygghet i skolen. Et godt fysisk og psykososialt miljø skapes kun gjennom et jevnt arbeid fra skolen og foreldrene med felles fokus. Forledrestøtte har betydning på den måten at skole-hjemsamarbeid, er noe mer enn møter, dvs den støtten hjemmet yter skolen i arbeidet med god sosial utvikling. Skolen har krav på seg til å foreta tiltak dersom foreldre eller eleven selv melder fra om mobbing. Foreldre kan også be om enkeltvedtak. Generelt er det nødvendig å opprette god kontakt med skolen, gjennomføre felles møter og bringe informasjon frem. PPT-OT arbeider ikke primært utad i alle sammenhenger der mobbing forekommer. Dette skal skolene arbeide med i det daglige. Det handler om aktiv forebygging, danning og respekt, og er ikke et "kortvarig" prosjekt. Forebygging er altså en daglig aktivitet, og mobbing, dårlig samspill, negativ kommunikasjon osv, krever daglig bearbeiding. PPT-OT kan være part eller deltaker i sammenhenger der mobbingen blir alvorlig dersom det forespørres, og om det er særlige hensyn som må tas. Ved behov kan også PPT-OT levere kurs. Dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Man skal alltid ta elever på alvor når det blir fortalt om mobbing. Generelt anbefaler PPT-OT at ALLE barnehager og skoler har fokus på verdien av et godt sosialt samspill, og at krenkelser, nedlatende kommunikasjon, rasisme, trakassering og mobbing legges inn som tema i faste perioder gjennom skoleløpet. Forskning viser bl.a at det er særlig kritiske faser i overganger fra 4. til 5. trinn, 7. til 8. trinn, og en ser også at gruppedanning i 1. og 2, trinn grunnskole er viktig å følge med på, samt veilede. Mobbing via internett forekommer, og digital mobbing er en like alvorlig form som direkte støtende fysisk eller indirekte psykisk mobbing. Det er også lett å føre bevis ved digital mobbing, og du som føler deg mobbet, kan lett følge opp bevis sammen med foreldrene gjennom f.eks "print screen". I mange tilfeller der mobbingen utarter seg, anbefaler PPT-OT at foreldrene etter møter med skolen og skolens ledelse, ber om at det fattes enkeltvedtak. Dette er rektors ansvar, og det skal sikre den mobbedes rettigheter i forhold til oppfølging. Enkeltvedtaket skal derfor inneholde noe om tiltak som er tråd med det foreldre og den mobbede krever av tiltak, og som juridisk forplikter tiltakene ved skolen. PPT-OT erfarer også at den parten som mobber, også har behov for oppfølging og utvikling av forståelse for sin egen atferd, og hvordan den rammer.

 

Mitt barn vil ikke til skolen/klarer ikke komme til skolen

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring. Dette omfatter et generelt ansvar hos foreldre/foresatte å se til at barn og unge tilføres grunnskoleopplæring. Rett og plikt til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. I praksis tolkes dette som en generell skoleplikt til grunnskole i Norge. Det medfører at foreldre/foresatte ikke har anledning til å holde barna hjemme fra undervisning (jf Oppl.l. § 2-1 5. ledd), og skolen/kommunen har heller ikke anledning til å nekte noen grunnskoleopplæring. Foreldrene bør også ha som fast regel å melde fra til skolen så snart en opplever at sykefravær overstiger en til to dager. I noen tilfeller handler dette om vegring, at elever sliter med sosiale forhold som må tas på alvor, og at foreldre trenger støtte for å gjennomføre tiltak hjemme. Noen elever opplever (mildere) somatiske plager, og føler en uholdbar situasjon på skolen. Andre har årsaker til fravær som er vanskelig å forklare. Felles for alle er at fraværet blir høyt og at dette kan medføre nedsatte karakterer, manglende vurdering og at det blir registrert fravær på vitnemålet. Dersom du opplever problemer med å få barnet til skolen, er det viktig å opprette kontakt med kontaktlærer eller andre på skolen, og be om møte. PPT-OT deltar ofte på slike møter (ressursgruppemøter), og det kan foretas avklaringer om ulike tiltak. Et generelt råd er å få barnet til skolen så fort som mulig, og jobbe for en bedre trivsel.

PPT-OT erfarer at antall elever med Myalgisk Encefalomyelitt, eller ME, er økende. Elever med kroniske plager etter f.eks kyssesyke eller andre infeksjonssykdommer som opplever langvarig rekonvalensens, må kontakte skolen så snart en skjønner at fraværet blir langvarig. Skolen skal tilpasse opplæringen til den enkelte, og eleven bør ha fagstoff hjemme som en kan jobbe med når en kan. Elever med ME får ofte meget langt sykefravær, men graden av slapphet/uopplagthet og symptomintensitet varierer i denne gruppen. Kontakt med skolen er viktig og forsiktig tilrettelegging for skolearbeid hjemme er også viktig.

Generelt anbefales det ikke hjemmeundervisning. Når det gjelder skolevegring, er det viktig å lytte til barna, hjelpe på en måte som skaper trygghet, og jobbe med å få innsikt i hva som kan være årsaker til vegringen. Det er ikke uvanlig at elever med mye skolefravær, har visse angstplager.

Blir det langvarig fravær, anbefales det ressursgruppemøte hvor en i samråd med PPT-OT kan få vurdert tiltak. Opplæringsloven åpner for en rekke tiltak når det gjelder langvarig sykdom, og det spenner fra foreldrerådgivning til fritak fra opplæringsplikten. Alle avvik som skal gjøres fra det ordinære opplæringstilbudet må vurderes av PPT-OT. Dette gjelder (betydelig) reduksjon eller endrede målsettinger ut over LK06, vurdering av fritak for vurdering med karakter i enkelte fag, vurdere fritak for (deler av) opplæringsplikten, skrive elever ut av opplæringen (for en periode), og å foreta vurdering av omorganisering av opplæringstilbudet.

 

Mitt barn oppleves deprimert og trist

Barn individuelt og i ulike aldersgrupper, opplever ytre problemer (miljø, samspill i hjem og skole) forskjellig. Toleranse for ytre påvirkning varierer individuelt og ift alder, men felles for alle er at dette kan settes ord på. Å være tilstede som voksen og lytte til ditt barn er nødvendig og godt for den enkelte. Dersom problemene blir store, tar du kontakt med skolen, helsetjeneste ved skolen eller ber om konsultasjon med PPT-OT. Indre årsaker, eller variabler som vurderes styrt av annet enn forhold i miljøet, krever ofte utredning. Dersom problemet er tilstede i skolesammenheng, kontaktes PPT-OT, eller en ber skolen organisere et ressursgruppemøte. BUP kan være en aktuell instans i saker der det kreves utredning/behandling. Blant unge ungdommer oppleves pubertet som et særlig problem i 7. 8. og 9. trinn. Mange omstillinger og ytre krav skaper "skjøre" ungdommer, men problemer skal tas på alvor og f.eks skolens helsetjeneste kan gi nyttige råd. I Kongsberg Kommune er det organisert Psykososialt Helseteam.

 

Mitt barn er urolig, hva gjør jeg?

Barn i vekst gjennomgår flere utviklingsfaser. Vi kjenner "3 års trassalderen", og noen opplever også trass i 6-årsalderen. Andre opplever "trass" fra 3-16 årsalderen, uten at det er relatert til annet enn barnets personlighet og normale væremåte. Barn og unge er forkjellige, og reaksjonsmønstrene er ulike. I et sosialt dannelsesperspektiv er barna avhengige av trygge og gode voksne rundt seg, og relasjoner som barnet er i gjennom dagene, har mye å si for danning og atferd. Opplysningssamfunnet vi lever i bringer mange kunnskaper om ulike vansker som kan være medisinsk betinget, eller at de oppstår som følge av f.eks uvaner og undertrykking. PPT-OT erfarer at alle barn uavhangig av anlegg, livsstil, atferd eller opphav, har behov for en omsorg som legger til rette for gode grenser, god forutsigbarhet, god ytre oppfølging/kontroll og rammer for hva voksne godtar og ikke godtar. I dette ligger tydelig formidling fra omsorgsgiver, at en bidrar med samtaler om regler og rutiner, og forklaring på hvorfor de voksne "mener slik som de gjør". PPT-OT er ofte i kontakt med skoler og foreldre som er særlig bekymret for barn som tross tiltak, ikke klarer å opptre som en forventer i ulike situsjoner og i opplæringen. Noen barn og unge har behov for at voksne vet mer om deres atferd, og dermed må informere mer om utfordringer og vansker. Nært samarbeid med barnehage og skole er ofte nødvendig, og en må finne ut om barnet opptrer ulikt i forskjellige situasjoner. Flere barn i samfunnet vårt utredes for vansker knyttet til motorikk, impulskontroll, fysisk uro og regulering. PPT-OT er ofte første instans som det er naturlig å henvende seg til når man er fortvilet eller bekymret over barnets utvikling, eller trenger råd om tiltak.

Oppelver du et behov relatert til barnets/elevens uro, er det viktig å samarbeide godt med barnehagen eller skolen. Har problemet vart over lengre tid, kontakter en skolen/læreren og ber om et ressursgruppemøte. En kan også ta direkte kontakt med PPT-OT. Noen tilfeller er så alvorlige at en gjennom fastlegen henviser barnet til BUP.

 

Vi bekymrer oss for leseutviklingen til vårt barn

PPT-OT anbefaler generelt alle foreldre å trene lesing sammen med barna. Det å skape gode rammer for lekser og lesing sammen med barna, bidrar til at en sikrer forståelse for prosessen, samt at en trener med en viss hyppighet. Lesetrening trenger ikke foregå i "timevis", men gjerne i små drypp innimellom. En god struktur på ettermiddagens lekser, er et viktig bidrag til danningen av gode arbeidsvaner. Det er derfor en god rutine å jobbe med lekser og lesing daglig. Noen stiller seg spørsmålet: "når starter lesingen hos barna?" Svaret er at når barnet ditt er nyfødt, og du har det til brystet eller på fanget, starter prosessen med lyd- og kontaktstimulering. I grunn starter lydstimuleringen tidlig i svangerskapet, da hørselssansen er blant de sansene som utvikles først i mors liv. I samspill med barnet lager du bevisst og ubevisst en rekke lyder som barnet ditt snapper opp og integrerer i sin auditive (lyd-) bevissthet.  Fra enkle lyder som du produserer sammen med barnet, går så lydene over til mer og mer meningsbærende grunnlyder og etterhvert ord. "Ma-ma-ma-ma, da-da-da" er som oftest de første meningsbærende lydene som barn trekker sammen, og gleden hos foreldrene er stor når barnet kommuniserer verbalt for første gang. Dette er rammen for språkutviklingen, og lydene henger sammen med ordene som gjennom de to-tre første årene integreres til to-treordssetninger. Pekebøker og lesebøker med bilder fanger oppmerksomhet slik at barnet og den voksne får en felles opplevelse, og kan dele erfaringen og være innholdet bevisst samtidig som du leser og leker med barnet. Lydstimuleringen er viktig og avgjørende for leseutvikling, og koblingen mellom visuelle symboler og lyd er grunnlaget for lesing.

PPT-OT anbefaler lesestunder og samtaler omkring det en leser med barna så ofte som mulig, og mange har koselige stunder med barna og boka hver dag. Noen velger "godnattalesing", mens andre leser i godstolen. Ord og begreper dukker opp som barna undrer seg over. Foreldre må gi seg tid til å fortelle og forklare, sette til kontekst og nyansere betydningen. Felles er nærheten mellom voksen og barn, lyd, visuelt symbol, innhold, sammenhenger ordene benyttes i, og barnets opplevelse. Hvis en erfarer at det forekommer dysleksi i familien, kan noen barn tross gode tiltak i småbarnsalderen, få problemer med egen leseutvikling. Skolen skal generelt gjennomføre forebygging gjennom ekstra oppfølging av barn som har utfordringer med leseinnlæringen. PPT-OT anbefaler alle skoler å drive med ekstra oppfølging av de grunnlggende områdene lesing, skriving og regning. Dersom en mistenker at leseutviklingen er problematisk for barnet, bør en så tidlig som mulig snakke med kontaktlærer om dette, og skolen kan starte med kartlegging og tiltak. Med "så tidlig som mulig", mener PPT-OT allerede i første eller andre trinn. "Vente-og-se holdning" må unngås. PPT-OT deltar også på møter der leseutfordringer blir drøftet, og det kan anbefales ulike tiltak. Dersom det er dysleksi i familien, så vet vi at dette er arvelig. Det kan være en god regel å fortelle til leselærer (på småskoletrinnene) om dette slik at oppfølgingen tilpasses. PPT-OT i likhet med utdanningsinstitusjoner, anbefaler generelt at alle lærere i grunnskolen ser på seg selv som leselærere. Med dette forstår en at elever har leseoppgaver i nær alle fagene, og følgelig leses det med ulike stiler, metoder og strategier i de ulike fagene.

Kongsberg kommune satser på SOL, Systematisk Observasjon av Lesing. Hver skole har kunnskaper om kartlegging av leseutvikling. 

 

Mitt barn har svak språkutvikling

(Se ovenfor; lyd- og lydstimulering i småbarnsalderen). Dersom du er bekymret for språk og språkutvikling bør du ta kontakt med pedagogen som jobber i barnehagen til ditt barn. Pedagogen skal kunne gi råd og veiledning, samt foreta enkle undersøkelser/observasjoner. PPT-OT tilbyr ressursgruppemøter til alle barnehager i regionen, og det er naturlig at en ber om et ressursgruppemøte sammen med personalet fra barnehagen. Dersom du ikke har barnehageplass kan du ta direkte kontakt med PPT-OT.

 

Matematikken er for vanskelig på skolen. Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

 Generelt skal skolen legge til rette for alle elever uansett evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring handler om at hver elev skal kunne ha gode og positive opplevelser knyttet til fag, og jobbe på et nivå som passer. Likevel er det enkelte som har utfordringer, både fordi det er urealistisk å legge til rette for nivået/vansken, og fordi at det kan være så stort avvik at tiltak ut over det ordinære opplæringstilbudet må vurderes. I hvert tilfelle har skolen rutiner for å kartlegge elevenes ferdigheter, og nivå/fungering skal meldes til foresatte. Dersom en opplever at avviket fra gjennomsnittet i klassen blir stort, bør en be om ressursgruppemøte med PPT-OT.

Generelt erfarer PPT-OT at matematikk på linje med andre fag, har en betydelig faktor av språk/forståelse i seg. Det første en gjerne starter med for å hjelpe barna, er forståelsen av ord og begreper; "Pluss betyr å legge til eller legge sammen". "Minus betyr trekke fra" osv. Begrepsmangfoldet i matematikk er svært omfattende, og begrepsforståelse/trening er nødvendig. Ta for deg f.eks disse uttrykkene: stor-større-størst, mindre enn, under, over, tyngre, lettere, dyrere, billigere osv. Disse begrepene - og flere til - blir gjerne kalt "førmatematiske uttrykk". Matematikk er et fag som tilføres barna i første trinn i seksårsalderen. Men matematikk starter lenge før, gjerne med "deling" dersom en har søsken. Barna velger også intuitivt det som ser størst ut (uavhangig av rominnhold) når de har sjangs til det, og de ser også raskt intuitivt hva som er høyest osv. Forståelse av begreper gis best gjennom praktisk samspill. Mange legger f.eks matematikk inn i hverdagsspråket når en jobber på kjøkkenet, gjennom tøys og tallregler, mattelek i bilen på kjøreturen, forklaringer av ord, osv. Viktigst av alt er å svare på barnets uendelige undring, og spontant fortelle barnet hva ord og begreper faktisk betyr. Hvem går rundt å tenker at centiliter faktisk henger sammen med centimeter og century (hva var det igjen). Barna må trekkes inn i språkets verden for å forstå!

Matematikk og matematisk resonnering krever forutsetninger for visuell-logisk evne, begreper, mønstergjenkjenning, og arbeidsminne. Spesifikke vansker i matematikk må utredes av PPT-OT.

 

Mitt barn har svak uttale av R-lyden

 I noen tilfeller er mangel på R-artikulasjon unødvednig å bry seg om. R-lyden produseres flere steder i munnhulen, alt etter hvor en kommer fra i Norge (eller verden), og den har sammenheng med dialekt. R-lyden har også sammenheng med visse motorisk ferdigheter. Noen barn klarer i liten grad å produsere "rulle-R", mens andre freser i vei med rrrrrrrrrrr-som små racerbiler. Noen velger seg en "ÆJ", noen en mer tydelig "J", men bergensere flest bruker en ubestemt form som varierer med ord og ordstilling. Noen barn har utfordringer med tunge, enten den er slapp eller den har for stramt tungebånd. R-artikulasjon trenger ikke være indikasjon på problemer, men kan være nyttig å få sjekket opp av logoped.

 

Mitt barn mangler lyder i språket

 Lyddanning skjer allerede fra spedbarnsalderen. Etterhvert sosialiseres barnet inn i en lyd/språkdrakt hvor meningsbærende lyder danner grunnlaget for kommunikasjon. Barns lyd- og språklæring følger enn viss utviklingstakt som er relativ lik for hvert barn, men en ser også visse avvik ved at noen er tidlig og andre er sene. Likevel kan variasjon og forsinkelse være normal.  Opplever man svikt i lydproduksjon hos barnet, er det særlig viktig med sikker forståelse av at hørselen fungerer. Syn og hørsel sjekkes til en viss grad ved helseundersøkelsene i småbarnsalderen, men er en bekymret må en opprette kontakt med lokal helsestasjon eller kontakte fastlege (undersøkelse hos spesialist er i noen tilfeller å foretrekke). I noen tilfeller trenger barn hjelp til å danne lyd og språk. Er barnet i barnehage bør det ved mistanke om svikt i lyd/språk, gjennomføres helsesjekk og en kan også be om ressursgruppemøte med PPT-OT i barnehagen. Her vil en også kunne ha fokus på tidligstimulering og forebyggende tiltak.

 

Syn og synsplager

Ved mistanke om nedsatt syn bør en opprette kontakt med lokal helsestasjon. En kan også gjennom fastlege be om undersøkelse hos spesialist. I Kongsbergdistriktet er det også en mulighet å benytte HiBu/Optometri. Her får du god undersøkelse av landets fremste spesialister på syn/optometri.

PPT-OT er behjelpelig med henvisning til HiBu/Optometri for undersøkelse.

Tlf HiBu, sentralbord er 32 86 95 00