Når barnet/eleven ikke vil på skolen

Sist oppdatert: 18.08.17

 

  • Det er viktig å få eleven til skolen så fort som mulig. Lengre tids fravær, øker problemet med å komme tilbake (Elever opplever tap av ansikt, 'hva kommer vennene til å spørre om', 'hva skal jeg si').
  • Snakk med barnet/eleven din, Skolen kan jobbe med aktive elevsamtaler, hjemme bør en gi positiv støtte til barnet. Forsøk å forstå (redslene) for hva som ligger bak. Vær en god og trygg forelder, støtt barnet!
  • Vis at du tar eleven/barnet på alvor, si at du vil gjøre det du kan for å hjelpe!
  • Vær tålmodig og tenk på tilbakeføringen steg for steg. Samarbeid med skolen er nødvendig.
  • Hjemmeundervisning er ikke er veien å gå for å hjelpe barnet tilbake til skolehverdagen. Dette sementerer plagene.
  • Hvis du tror mobbing kan være grunnen, ta kontakt med lærer/rektor ved skolen snarest. Skolen er pliktig til å følge mobbing opp umiddelbart den meldes. Skolen skal også følge Opplæringslovens Kap 9A og bestemmelser om det psykososiale miljøet i klassen og skolen.
  • Ansvarliggjør skolen, samtidig som du gjør ditt for å samarbeide og støtte barnet/ungdommen.
  • Ansvarliggjør hjemmet, du har en plikt til å sende barnet ditt til skolen (Opplæringslovens § 2-1)
  • Hvis du tror grunnen til vegringen er at andre ting som PC spill, TV, besøk av besteforeldre o.l frister mer enn skolegang, ta bort godene og legg fram skolebøkene. Gi barnet oppmuntring til å gå på skolen.
  • Opplæringen er en plikt! For alle elever i grunnskolealder er det opplæringsplikt i Norge. Dette kan IKKE foreldre heve seg over, ved å la barn være hjemme eller reise på lengre ferier etc. I Videregående skole er det ikke plikt, men elever har skolerett. Alt fravær blir registrert og mye fravær kan være svært uheldig i forbindelse med arbeidssøknad. Husk også på 10% regelen i VGS. Mer enn 10 % gir tap av rett til karakter i faget.
  • Tror du depresjon og en dypereliggende angst er grunnen, så tål og tolerer barnets angst og nedstemthet. Dette betyr ikke at du skal hjelpe barnet med å unngå ubehaget ved skole. Du skal hjelpe, støtte og lede barnet gjennom det ubehagelige. All unngåelse kan øke angst og følelsen av å komme til kort. Ved å få hjelp til å gå i gjennom det en opplever,  vil barnet lære at det er det selv som har kontroll over angsten. Helsestasjon, helsetjenesten lokalt har gode tiltak. Lokal BUP kan benyttes med henvisning via fastlege eller psykolog. Nagstplager, mobbing, krenkelser kan henge sammen. PPT kan også kontaktes.
  • Gi positiv tilbakemelding på alt barnet mestrer, og også for å prøve å mestre. Etter de første samtalene hvor du går inn i barnets opplevelse av situasjonen, kan du begynne å gi realistiske motargumenter til de skremmende tankene. Avdramatiser!  
  • Ignorer uønsket atferd og repeterende engstelig kommunikasjon. Konsentrer din oppmerksomhet og ros omkring modig atferd.
  • Ved å legge strategier for avspenning kan du hjelpe barn som er oppspilte og bekymringsfulle. En gåtur sammen, avslappende musikk, lesing eller avspenningsøvelser. Bevisst beroligende trening kan hjelpe for å redusere det skremmende  - også i framtidige situasjoner.
  • Dersom problemene blir store, og fravær øker ut over èn uke uten grunn,  ikke nøl med å be om hjelp. Skolen er naturlig første instans, enten ved at skolen selv tar tak i problemene på grunn av registrert fravær, eller at foreldrene melder bekymring til skolen. PPT-OT bidrar med veiledning.
  • Noen barn med stort fravær kan ha ulike tegn til psykiske lidelser. Ta kontakt med lokalt helsevesen, skolehelsetjeneste eller fastlege. I noen tilfeller er problemene så alvorlig at barn må behandles hos BUP.

Kilder: Voksne for barn, SuS, psykiatrisk klinikk, BUPA Stavanger, ambulant enhet

PPT-OT